Så hvorfor liker jeg så godt festivaler?
For det første så får jeg sett mine favorittartister på nært hold. Jeg kan stå en meter fra en artist jeg har likt siden jeg har vært liten, og kan nesten ta på artistens hånd. Ventingen i flere timer hvor man blir most fra siden og bakfra, er verdt det når artisten kommer på scenen. Den kriblingen i magen kjenner man ikke så ofte.
En annen ting som er bra med festival er klærne. Du kan gå med virkelig alt du vil og slippe unna med det. Eneste krav er at det skal være comfy og passe til været. Du møter ikke opp i høye hæler eller stram paljettkjole. Regn er ikke noe problem fordi folk tar bare på seg regntøy og er like fornøyd. Jeg var på roskilde i sommer uten en eneste regndag, og merkelig non ba folk om at det skulle bli regn slik at de fikk bruk for støvlene man hadde drasset med dit. På festival kan du teste ut nye stiler, eller dra stilen din enda litt lenger. Jo mer orginal du er, jo bedre tilbakemelding får du. (Jeg møtte en mann på Roskildefestivalen i leopardkjole. Ingen stusset over det) Det er lov å være litt skitten på festival og hygiene er ikke altfor viktig. Gjørme og litt svette er helt greit.
Det siste som må nevnes er stemningen og fellesskapet. Du finner bare folk i godt humør og med masse energi. Festivalmennesker er pratsomme, åpne og utadvendte. Bli ikke overrasket hvis danskene i naboteltet tar seg en tur innom campen din, eller hvis en helt fremmed bergenser snakker til deg i dokøen. Du kan også få nye venner når du skal tisse i skogen, og du får spørsmålet: "Skal vi tisse på rekke? "
Det beste med festival er at du kan slippe unna med alt bare du sier: "det er jo festival, alt er lov".
Jeg mimrer tilbake til Øyafestivalen 2009. Jeg var på Datarockkonserten som var en av de beste konsertene i sommer. Her er klipp fra konserten og et bilde jeg tok:
Jeg mimrer også tilbake til Kookskonserten på Hovefestivalen 2008.
Jeg gleder meg til neste festivalsommer med bra musikk, flere rare festivalmennesker og flere minner:)
