Steg 1--> Steg 2

Å lese to bøker var forsåvidt en enkel oppgave. Begge bøkene Doppler og Naiv. Super. var morsomme og jeg likte å lese de. Finne en problemstilling og komme igang med å skrive er virkelig ikke lett. Jeg er nå offisielt stressa og klarer ikke å få gjort noe som helst.

Den beste problemstillingen jeg har kommet opp med er:
"Hvordan skriver Erlend Loe om hva som er meningen med livet og hvordan reagerer karakterene i Doppler og Naiv. Super. som ikke ønsker å følge strømmen slik de fleste gjør?"

Jeg sliter også med å finne andre kilder som kanskje skriver litt om meningen med livet. Det er viktig å trekke inn andre synspunkter, men hvor skal jeg få de fra?

Men for all del, dette ordner seg. Ingen grunn til panikk. Optimisme er viktig!

Fordype seg ja

Så var vi igang med fordypningprosjekt i norsken. Oppgaven er relatitvt åpen og man kan i teorien skrive om hva man vil, men ikke helt i praksis. Temaet må være relevant innenfor norskfaget og det kan være så mangt. Etter mye tenking har jeg bestemt meg for å lese de to bøkene Naiv.Super. og Doppler av Erlend Loe.

Grunnen til at jeg valgte å skrive om disse bøkene er først og fremst fordi jeg ble anbefalt de av min søster og av venner. Jeg er ingen lesehest og trengte en bok som ikke var altfor komplisert. Jeg ble fortalt at begge bøkene handler om to karakterer som er litt små rare og føler seg litt utenfor samfunnet. Dette syntes jeg virket spennende og noe det kunne vært gøy å skrive om. Jeg har alltid likt de som skiller seg ut og tør å ikke være som alle andre. Jeg har som sagt ikke lest bøkene ennå, men jeg er godt igang med å lese Naiv. Super. Jeg liker boken allerede og har begynt å tenke på hva problemstillingen til oppgaven min skal være. Hovedpersonen har problemer med å finne meningen med livet og finner glede ved å banke på et bankebrett med en lekehammer. Det blir spennende å se hvordan dette utvikler seg og om han faktisk finner meningen med livet. Dette er noe jeg videre kunne tenke meg å skrive om.

Jeg er ihvertfall igang med oppgaven og det er betryggende for meg. Nå kan jeg ihvertfall si til mine klassekamerater: "Joda, jeg er igang med å lese." Så kan jeg le hånlig av de som ennå ikke har bestemt jeg for tema. Neida, jeg skal selvfølgelig komme med tips og si: "Dette ordner seg, du kommer på noe snart"

Følg med for oppdatering om hvordan det går med skrivingen og lesingen.

BLOGGBLOGGBLOGGBLOGG

Bloggen skal være et hjelpemiddel for at vi skal lære og det blir en litt annen måte å få levert leksene. Det blir mye morsommere å gjøre norskleksen når man kan skrive med et litt mer hverdagslig språk, legge til bilder, videoer og lenker. Vi skal ha en fordypningsoppgave i norsk og da kan bloggen brukes som et hjelpemiddel ved at man legger ut uttrag fra oppgaven sin. Så kan medelever eller lærer kommentere på det man har skrevet hittil. Dette kan være til stor hjelp ved at man får litt tilbakemeldinger underveis i jobbingen.

Det kan være greit å få tilbakemeldinger ikke bare fra læreren, men også fra medelever. Likevel så vet jeg ikke hvor ærlige elever er med kommentarene sine. Vi prøvde jo også dette når jeg gikk i første og det var kunn positive tilbakemeldinger. Det er viktig at man klarer å være kritisk på en profesjonell måte. Man ønsker å få vite hva man skal forbedre og innlegg trenger alltid forbedring. Hvis man får kommentarer fra folk som ikke går på skolen er det ekstra stas. Man tenker ikke at så mange leser bloggen så jeg hadde blitt ganske overrasket hvis en fremmed kommenterte. Det er selvfølgelig bare hyggelig, men litt rart at noen har lyst til å lese akkurat min norskblogg.


Jeg syns at bloggen skal være obligatorisk og at man skal få karakter på den. Det er et arbeid man gjør og da kan det være greit å få en ordentlig tilbakemelding. Jeg tror det kan være noen uenigheter i klassen hvor vidt det skal være karakter på den fordi ikke alle liker å blogge like godt som meg. Likevel blir det lite poeng å jobbe så mye for den uten at den har noe å si for norskkarakteren.

Det var alt for denne gang og her er enda et tips om en morsom blogger som skriver lister over alt mulig Ønskeliste

Blir eg endeleg tatt seriøst nå som eg skriv på nynorsk?

26.august hadde vi besøk av Are kalvø på Sanvika skule. Han var invitert for å snakke om nynorsk på ein litt useriøs måte. Eg skjønte at lærarane bevisst ville hjernvaske oss til å få eitt litt bedre forhold til nynorsk og begynne å tenkje at ein faktisk kan få bruk for dette fantastiske skriftspråket. Det kan fortsatt diskuteres. Det einaste som forandra seg når det gjeld mitt forhold til nynorsk er at mykje kan vere meir morosam berre ein skriv på nynorsk og ein blir tatt mykje meir seriøst.

Uansett, eg synast at førestellinga var riktig morosam og eg lo mykje. Eg likte parodiene han gjorde av ulike personer på slutten og hans avslappa forhald til at han skriv på nynorsk. Han hadde eigentleg inga spesiell grunn til at han har vala å skriv på nynorsk. Når det er sagt er eg nødt til å kritisere Are Kalvø sin førestelling også. Han snakka til tider altfor fort og det var vanskelig å følje med. Det gjaldt spesielt når han las uttdrag fra bøker. Alt i alt var det ein morosam start på dagen og skulle ønskje at vi hadde slike besøk oftere.