skip to main |
skip to sidebar
Hvor blir det av spenningen?
Jeg ble litt inspirert til å skrive et blogginnlegg etter å ha lest på bloggen til en i klassen min her. Hun har skrevet om boken The Road som vi begge leser i engelskklassen. Jeg har et litt annet syn på boken enn det hun har. Jeg har ennå ikke lest den ferdig, men har kommet ca halveis i boken. Fortsatt blir jeg ikke revet med og handlingen går svært tregt. Det skjer lite og jeg syns det blir kjedelig å lese. Jeg må spørre, hvorfor må forfattere skrive hundre sider før handlingen egentlig begynner? Flere av de bøkene jeg har lest i engelsk og norsk på videregående har også hatt en treg start. Må da nevne boken Drageløperen hvor det i store deler av boken skjer lite, mens i de siste kapitlene blir det spennende å lese. Hvor ofte får vi ikke høre: "Boken er litt kjedelig i starten, men blir mer spennende etterhvert". Jeg har aldri hatt så stor leselyst og for at jeg skal orke å lese en hel bok(utenom når jeg må fordi det er lekse) må det være noe som skjer fra første kapittel. Min leselyst har også blitt ødelagt av at jeg har fått i lekse å tvangslese trege bøker.Men, å lese the Road er jeg bare nødt til å gjøre, så jeg får tvinge meg gjennom noen sider til så kanskje spenningen begynner.
Her kan du lese om handligen til boken The Road
Bilde: https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgQs1lc96DnhykBGL7VlBYqgfaVJUBWOnf8EhiwaB9LkiJWk147Woh-Oodx6ibUvNyDOChMQlGmiChpO8g4jgbj7fjY1TI-POgOObXTb4CD2w5TI1EQU5u9iQb7IJKoxEPF0jisrppFb3c/s1600-h/theroad.jpg
Jeg skjønner hva du mener, Caroline. Men noen ganger er det ikke spenningen som driver leselysten, men kanskje heller en nysgjerrighet på hvordan forfatteren utvikler, folder ut ideen, plottet sitt, det kan være et spesielt språk som drar deg inn i romanen, etc. Det kan være mange ulike ting. Hvis du tenker deg at bøker har ulik leserytme, akkurat som musikk har det, så skjønner du kanskje bedre hva jeg mener. Setter du alltid på akkurat samme type musikk, eller har du noe som passer når du er glad, noe som passer når du er mer ettertenksom, osv? Denne boka egner seg tydeligvis til diskusjon, og det er helt legitimt at du ikke synes den er spennende. Men det er kanskje ikke spenningsnivået som er det viktige med den, så prøv om du kan finne en annen måte å vurdere den på. Kan hende vil du få mer ut av den da?
SvarSlettSkjønner litt hva dere begge mener. Det kommer helt an på hva man vil frem til i romanen; slik det ser ut på Wikipedia virker det som hovedpoenget er å fremstille hvordan et liv er i en post-apokalyptisk fremtid for en far og sønn. I så fall er kanskje litt av poenget mer personlige relasjoner heller enn en klassisk Hollywood-konflikt.
SvarSlettNår forfatteren ikke klarer å skildre stemningen og handlingen godt nok kan historien lett bli kjedelig, og siden boken virker som en far-sønn-fortelling kan det hende at det er vanskelig for kvinner å identifisere seg med noen av karakterene. Selv hadde jeg litt samme følelsen da jeg leste "Yatzy" (av Harald Rosenløw Eeg, mitt skrekkeksempel på en dårlig bok) - hvor blir den store handlingen av; er det poenget at jeg skal identifisere meg med disse personene her?
Kan ikke annet enn å oppmuntre til å lese videre.
Det er et godt poeng at det kanskje mangler en karakter kvinner kan identifisere seg med. Jeg tror det kan bety en god del for opplevelsen. På den annen side er det tydeligvis et dramatisk scenario i boka, noe kvinner har like mange tanker om som menn vil jeg tro. Men kjønn er også et aktuelt leserperspektiv, så jeg. vil ikke se bort fra det!
SvarSlettJeg er nok litt glad i konflikter, det skal jeg innrømme. Bøker er jo forskjellige så noen har kanskje ikke like mye spenning. The Road viser et far og sønn forhold, men jeg syns ikke forfatteren er så flink til å skildre det heller. Alt er skrevet så uklart og kort.
SvarSlettJeg er litt uenig at jeg ikke kan kjenne meg igjen siden det ikke er noen kvinnelige karakterer, det trenger ikke ha noe å si.