"Å settje problem under debatt"

Georg Brandes skriv i teksta "Hovedstrømninger i det 19.århundrets litteratur" at litteraturen må settje problem under debatt. Ulike forfattarer satt problema under debatt under "det moderne gjennombrotet" i nordisk litteratur. Nokon av dei var Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, August Strindberg og Amalie Skram. Bjørnstjerne Bjørnson diskuterte forholdet mellom ideal og røydon i teksta, Fiskerjenten. Han skreiv også om at det ikkje nødvendigvis treng å vere ein motsetjing mellom tro og kultur. Henrik Ibsen skreiv om forholdet mellom kjønn i ekteskapet. Han drøfta fordommar i samfunnet og samfunnsmoralen. August Strindberg kritiserte i sin litteratur autoritetar og maktpersonar. Han kjempa for den darwinistiske læra og stemmerett for kvinner. Den kvinnelige forfattaren, Amalie Skram, skreiv om kvinner som ikkje fant seg til rette i ekteskapet (Constance Ring) og kritiserte mangelen på oppseding i hva seksualitet er under oppveksten.

Litteraturkritikarane, Georg Brandes og Sigurd Hoe, kritiserte begge at dei nordiske landene hang etter når det gjeld utviklinga i litteraturen og sa at andre europeiske land har kome mykje lengre. Dei har ein einig om at forfattarane ikkje klarar å tenkje nytt i sin litteratur.

Georg Brandes seier i sin tekst "40 Aar tilbage for Europa" at litteraturen i Danmark har stoppa opp og vekkjer verken interesse eller oppmuntrar til diskusjon. Forfattarane er fremmed for nye tankar. Han rosar kritikarar som tidleg har satt problema under debatt som Georg Sang, Voltaire, Alexander Dumas og Emilie Augier. Han skriv at litteratur som ikkje settjer problema under debatt ikkje har noko meining. Han beundrar resten av Europa hvor litteraturen har blitt påvirka av Julierevolusjonen og har utvikla seg et steg vidare.
Sigurd Hol ser mange av dei samme tendensane i Noreg som i Danmark hvor forfattarane ikkje klarar å tenkje nytt. Han skriv i teksta "Psykoanalyse og diktning" frå 1932 at psykoanalysen kom til Noreg tjue år etter resten av verden. Selvom alt er gjort før går dei likevel igjennom dei samme problema med autoritetane som uttalar seg om noko dei ikkje veit noko om. Det er få autoritetar og dei treng nesten ikkje å bli spurt før dei uttalar seg om ein sak. Dei skal vite alt, mens folket skal vite minst muleg. Dei innsjår ikkje at psykolanalysen er viktig for å forstå nåtida og menneska bedre. Hvis ein ikkje brukar psykolanalysen vil ein ikkje forstå like mykje.

Hvis litteraturen skulle settje problem under debatt i vår eiga samtid, meiner eg at eit tema som kunne bli tatt opp er at Noreg tilpassar seg altfor mykje for dei innvandrarane som flytter til landet. Er det ikkje innvandrarane som burde justere seg etter det landet dei flyttar til, ikkje dei innbyggjarane som allereie bur der? Andre temaer litteraturkritikarane kunne tatt opp er det sexfikserte synet på jenter i media og om statskirkeordninga burde avskaffes.

Georg Brandes

Kilder: Spenn-Norsk for studieførebuande utdanningsprogram VG3, 2008

Det Moderne Prosjektet

Fra opplysningtiden skjedde det en moderniseringen i samfunnet som norskboken velger å kalle "Det moderne prosjektet". Jeg skal ta for meg ulike filosofer og forfattere som har preget det moderne prosjektet med sine ideer.

Den første moderne tenker som begynte å filosofere over moderniseringen var John Locke(1632-1704). Hans tanker gikk ut på at mennesket er fritt og ikke skal la seg styre av autoriteter. Han var opptatt av at mennesker skulle ha sunn fornuft og tro på fakta. Man skulle "ta utgangspunkt i fakta og basere dine oppfatninger og din adferd på hvordan tingene faktisk er." En som videreførte mange av John Locke sine tanker var Voltaire (1694-1778). Han ønsket et samfunn basert på kunnskap og fornuft. Han var også opptatt av at mennesker er frie og har ytringsfrihet. Forfatter og filosof Denis Diderot(1713-1784) valgte å skrive ned disse tankene Voltaire og Locke hadde i den første moderne encyklopedia som ble utgitt i 1751. Han baserte bindene på Voltaires holdninger til vitenskap og den filosofiske tankegangen til John Locke. Encyclopedian skapte sterke reaksjoner fordi den fornektet bibelen og kirken ble trukket ned som autoritet. Bindene var laget for å fremme viktigheten med kunnskap og lærdom.

John Locke
På samme tid skrev den norske forfatteren Ludvig Holberg(1684-1754) om mye av de samme tankene. Han skrev hovedsaklig om opplysning og moralisering. Han ville få frem at mennesker gjør mye tåpelig og trenger å bli lært opp til å leve mer fornuftig. Etterhvert kom Jean Jacque Rousseau (1712-1778) som var en sveitisk-fransk filosof som skrev tekster med trekk fra både opplysningstiden og romantikken. Han skilte seg ut ifra de andre opplysningsfilosofene ved at de mente det onde skyltes mangel på kunnskap, men han skyldte på samfunnsutviklingen. Som mange av de andre filosofene fra modernismen ønsket at han mennesket skulle være fritt og han mente at styresettet hindret dette.
Filosoferingen opp igjennom det moderne prosjektet gjorde at samfunnet gikk fremover og Henrik Wergeland(1808-1845) var den første i Norge som satte framskrittet på dagsordenen. Menneskene var på vei mot et liv i frihet, men framgangen gikk for sakte. Han mente at presten ikke hadde gjort jobben sin fordi folket lot seg styre av ufornuft. Han kritiserte ikke kristendommen i seg selv, men så på Jesus som et forbilde folket kunne ha.

Henrik Wergeland
En filosof som har sterkt preget det moderne prosjeketet med sine ideer er Charles Darwin(1809-1882). Han skrev muligens den viktigste boken på 1800-tallet, Artens Opprinnelse om hvordan verden har oppstått og utviklet seg. Han skrev om naturlig utvalg hvor bare de sterkeste i naturen overlever. En annen bok skrevet av Darwin var Menneskets avstamming. Bøkene hans har hatt så stor påvirking at folk forlot sin religion for Darwins lære. På den andre siden provoserte den kirken og tilhengerne hvor han påstår at skapelseshistorien i bibelen er for svak. De tidligere modernistene hadde filosofert rundt disse temaene, men han tok det moderne prosjektet et steg videre med drastiske grep.

Kort sagt er hovetankene i det moderne prosjektet at mennesket skal ta fornuftige og frivillige valg uten påvirkning fra autoriteter. Handlinger og meninger bør komme fra fakta, ikke etter hva man tror.

Andre kilder: Spenn Norsk Studieførebuande Utdanningsprogram VG3