Jeg har lest diktet ”Ord om å holde” ut av Tore Elias Hoel og har nå analysert det. I diktet står det at vi har mange ord for lite viktige ting som fjell og snø, men få ord for motivasjon og ikke gi opp. Vi har mange ord om krigsstrategi, våpensystemer og EDB som er amerikanske. Jeg tror dikteren prøver å få frem flere budskap. Han ønsker å få frem at nordmenn er opptatt av mye uviktig i verden, og det er altfor mye fokus på krig og våpen. Vi snakker snakker kanskje mer om krig og vold mer enn noe annet. Vi tenker mest på krigsstrategier, heller enn hvordan man skal få slutt på problemene og oppnå fred. På samme tid tror jeg forfatteren vil få frem at vi må bli mer motiverte, og tro at vi kan få til hva vi vil hvis en jobber for det. Man må hele tiden minne andre på at det er viktig å ikke gi opp, og heller bli villig til å handle og jobbe.
Forfartteren har ikke brukt så mange virkemidler, men et han har brukt er retoriske spørsmål. Du ser det i diktet der han skriver: "hvor mange ord har vi om å holde ut? Når bruker vi dem? Hvor bruker vi dem?" Mine første tanker om dette diktet var at temaet kunn var motivasjon, men etter å ha lest det flere ganger har jeg kommet frem til at temaet er enda dypere enn det. Teamet vil jeg si er at vi må fokusere på det som er viktig her i verden og ha tro på at det er mulig å oppnå fred.
Hvilke sjangre har jeg skrevet i? Tidligere har jeg skrevet sjangrenene essay, skjønnlitterærtolkning, artikkel, novelle og fortelling.
Hvilke sjangre liker jeg? Jeg liker å skrive artikkel, skjønnlitterær tolkninger og essay. Jeg liker å skrive essay og artikkel fordi man kan skrive om aktuelle saker og ting som opptar oss. Jeg liker også å skrive skjønnlitterære tolkninger fordi det er noe jeg føler at jeg får til og mener jeg har et godt øye for å se det underliggende bak en tekst.
Hvilke sjangre liker jeg ikke? Jeg liker ikke å skrive fortelling eller novelle fordi jeg ikke er så kreativ og flink til å komme opp med en god historie. Jeg liker heller ikke å skrive kåseri fordi det er ikke lett å skrive humor uten at det blir teit eller for overdrevet.
I hvilke sjangre har jeg oppnådd best resultater? Jeg har oppnådd best resultater med artikkel, essay og skjønnlitterære tolkninger.
Hvilke sjangre åpner for skriving om temaer jeg er interessert i? Sjangre som åpner for temaer jeg er mest interessert i er essay og artikkel. I disse sjangrene kan man egentlig skrive om hva som helst og aktuelle temaer.
Hvilke sjangre er mest aktuelle for eksamensskriving? Sjangre som er mest aktuell for eksamensskriving er skjønnlitterær tolkning og artikkel. Det er det jeg har oppnådd best resultater på og de jeg liker best å skrive. Essay er et godt alternativ også, men jeg har ikke fått like bra resultater i denne sjangeren. Bilde: http://elise.trykker.com/files/2008/01/skrive.jpg
Jeg ble litt inspirert til å skrive et blogginnlegg etter å ha lest på bloggen til en i klassen min her. Hun har skrevet om boken The Road som vi begge leser i engelskklassen. Jeg har et litt annet syn på boken enn det hun har. Jeg har ennå ikke lest den ferdig, men har kommet ca halveis i boken. Fortsatt blir jeg ikke revet med og handlingen går svært tregt. Det skjer lite og jeg syns det blir kjedelig å lese. Jeg må spørre, hvorfor må forfattere skrive hundre sider før handlingen egentlig begynner? Flere av de bøkene jeg har lest i engelsk og norsk på videregående har også hatt en treg start. Må da nevne boken Drageløperen hvor det i store deler av boken skjer lite, mens i de siste kapitlene blir det spennende å lese. Hvor ofte får vi ikke høre: "Boken er litt kjedelig i starten, men blir mer spennende etterhvert". Jeg har aldri hatt så stor leselyst og for at jeg skal orke å lese en hel bok(utenom når jeg må fordi det er lekse) må det være noe som skjer fra første kapittel. Min leselyst har også blitt ødelagt av at jeg har fått i lekse å tvangslese trege bøker. Men, å lese the Road er jeg bare nødt til å gjøre, så jeg får tvinge meg gjennom noen sider til så kanskje spenningen begynner.
Denne høsten har vi hatt en litt annen type tentamensform. Vi har hatt to skriveøkter hvor vi på den første skrev en kladd, deretter ble den rettet av norsklærer. Andre skriveøkt fikk vi en tilbakemelding og skulle gjøre teksten ferdig.
Jeg syns i utgangspunktet at det var gøy å prøve noe nytt og se hvordan det fungerer. Likevel syns jeg måten den første skrivedagen ble gjennomført på var litt surrete. Det var mye usikkerhet rundt om man skulle gjøre den ferdig, skrive stikkord osv. Det burde vært gjort litt mer klart hva vi skulle fått ut av den første skrivedagen. Den andre skrivedagen var bedre organisert.
Jeg opplevde denne tentamensformen som nyttig fordi på den andre skriveøkten, så jeg mange flere feil enn jeg gjorde på den første. Etter å ha fått litt avstand fra oppgaven, var det lettere å se hva som måtte rettes på. Det er lett å bli litt blind for feil når man skriver første gangen. Vi fikk jo også en tilbakemelding om hva som måtte forbedres, og da er det lettere å rette. Det var også greit å få vite ca hvilken karakter jeg lå på. Etter å ha sett på det fikk jeg motivasjon til å skrive.
Jeg gjorde ikke altfor store forandringer på teksten fordi jeg følte den var så og si ferdig skrevet. Jeg rettet endel på språket og slo opp flere ord. Jeg endret litt på innledning og avslutning. Jeg skrev også et nytt avsnitt. Jeg fikk tilbakemelding at jeg måtte se på sjangerkravene for essay, men jeg fant det litt vanskelig å gjøre den mer essay-aktig fordi teksten var jo skrevet ferdig. Jeg prøvde å stille mer retoriske spørsmål fordi det er typisk for essay? (essay er vanskelig å skrive)
Jeg syns det er flere positive sider ved denne tentamensformen, enn negative. Hvis jeg skal peke på noe negativt er det at jeg syns det er deilig å levere og vite at jeg er helt ferdig med teksten. Her dveler vi mye mer over den. Det er litt vanskelig å si om teksten har blitt bedre etter andre skriveøkt, men det får jeg se når jeg får tilbake den endelige rettingen og karakter.
Denne uken fikk vi altså i bloggoppgave å skrive om språk. Så da begynte jeg å tenke på mitt eget språk og hvordan jeg snakker. Det er helt tydelig en forskjell i hvordan generasjoner snakker og det muntlige språket har utviklet seg en hel masse. Jeg bruker selv en del slæng, engelske ord og utrykk, forkortelser, og ord som egentlig ikke eksisterer i det norske språk. Jeg merker når jeg snakker med mine besteforeldre at det er store forskjeller, fordi jeg må konsentrere meg for å snakke slik at de forstår. De er ikke vant med mange av de utrykkene jeg bruker og jeg har vanskeligheter for å forklare hva de betyr. Disse uttrykkene er så dagligdags for meg at jeg har helt glemt hvordan man kan si det på en annen måte. Vi kan vel kanskje si at mine venner og ungdommer generellt har laget et eget språk.
Her er noen ord og uttrykk fra dette såkalte "ungdomsspråket":
Engelske ord(forklarelsen på ordene er ikke nødvendigvis det det egentlig betyr på norsk): cheesy= klisjé, overdrevent keen= lyst til å gjøre noe. bitchy= slem, overlegen lazy= slapp date= stevnemøte rat= rotte nice= snill, hyggelig lol= Laugh out loud. Le lame= teit gossip= sladder hook up= Klinings tard= tilbakestående, treig, rar chill= avslappende, godt, bra, deilig
Forkortelser av norske ord: Serr= seriøst seff= selvfølgelig desp= desperat urutt= urutinert Fruss= frustert
Ord som egentlig ikke finnes i det norske språk: Goss(e) = Kose, koselig lolle= le med andre eller for seg selv. ratte= irritere på en morsom måte. Erte. keeg= kul, soss klein= to betydninger: flaut eller pinlig. Bakfull, dårlig dagen derpå dicthe= ikke møte opp, ikke gidder å være med noen bitche= snakke dritt om noen lal= nesten som lol chille= slappe av, gjøre ingenting digg= deilig
For å vise hvordan man kan bruke noen av ordene har jeg satt de inn i en sammenheng: "Serr, så du bildene av Kristian og Sarah på face? Jeg lolla så sykt når jeg så det. De hooket opp i helgen nemlig. Begge er så sykt frusse og desp at de kunne tatt hvem som helst. Sarah ratta så sykt etterpå og skrev på face at han var så urutt. Så kleint for Kristian"
Dette er vel en litt overdreven samtale, men dette er typisk hvordan jeg ville brukt ordene. For meg er det helt forståelig, men for tidligere generasjoner vil det kanskje være vanskelig å forstå. Det blir spennende fremover å se språkutviklingen for ungdom og senere generasjoner. Vil ord som serr og fruss bli en del av språket? Vil det etterhvert være mulig å bruke det i tekster? Det er vanskelig å svare på, men det er fulgt mulig ettersom mange av ordene faller så naturlig for ungdommer å bruke. Det vil kanskje bli mer naturlig å skrive seff i steden for selvfølgelig i litterære tekster om noen år. Likevel er det ikke sikkert at akkurat de ordene ovenfor blir lagt inn i språket fordi det hele tiden kommer nye ord og uttrykk. Kanskje vil det bare fortsette å være et muntlig språk og bli brukt for å skrive på nettet. Det blir morsomt å se utviklingen og fremgangen i det norske språk i årene fremover.
Det var goss å skrive blogginnlegg denne gangen:) Chill pill a
Hvis jeg skal skrive om noe jeg liker så må jeg nevne konserter, musikk og sommer. Derfor er festival perfekt for meg fordi da er alt dette samlet på et sted.
Så hvorfor liker jeg så godt festivaler? For det første så får jeg sett mine favorittartister på nært hold. Jeg kan stå en meter fra en artist jeg har likt siden jeg har vært liten, og kan nesten ta på artistens hånd. Ventingen i flere timer hvor man blir most fra siden og bakfra, er verdt det når artisten kommer på scenen. Den kriblingen i magen kjenner man ikke så ofte.
En annen ting som er bra med festival er klærne. Du kan gå med virkelig alt du vil og slippe unna med det. Eneste krav er at det skal være comfy og passe til været. Du møter ikke opp i høye hæler eller stram paljettkjole. Regn er ikke noe problem fordi folk tar bare på seg regntøy og er like fornøyd. Jeg var på roskilde i sommer uten en eneste regndag, og merkelig non ba folk om at det skulle bli regn slik at de fikk bruk for støvlene man hadde drasset med dit. På festival kan du teste ut nye stiler, eller dra stilen din enda litt lenger. Jo mer orginal du er, jo bedre tilbakemelding får du. (Jeg møtte en mann på Roskildefestivalen i leopardkjole. Ingen stusset over det) Det er lov å være litt skitten på festival og hygiene er ikke altfor viktig. Gjørme og litt svette er helt greit.
Det siste som må nevnes er stemningen og fellesskapet. Du finner bare folk i godt humør og med masse energi. Festivalmennesker er pratsomme, åpne og utadvendte. Bli ikke overrasket hvis danskene i naboteltet tar seg en tur innom campen din, eller hvis en helt fremmed bergenser snakker til deg i dokøen. Du kan også få nye venner når du skal tisse i skogen, og du får spørsmålet: "Skal vi tisse på rekke? "
Det beste med festival er at du kan slippe unna med alt bare du sier: "det er jo festival, alt er lov".
Jeg mimrer tilbake til Øyafestivalen 2009. Jeg var på Datarockkonserten som var en av de beste konsertene i sommer. Her er klipp fra konserten og et bilde jeg tok: Jeg mimrer også tilbake til Kookskonserten på Hovefestivalen 2008.
Jeg gleder meg til neste festivalsommer med bra musikk, flere rare festivalmennesker og flere minner:)
Georg Brandes skriv i teksta "Hovedstrømninger i det 19.århundrets litteratur" at litteraturen må settje problem under debatt. Ulike forfattarer satt problema under debatt under "det moderne gjennombrotet" i nordisk litteratur. Nokon av dei var Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, August Strindberg og Amalie Skram. Bjørnstjerne Bjørnson diskuterte forholdet mellom ideal og røydon i teksta, Fiskerjenten. Han skreiv også om at det ikkje nødvendigvis treng å vere ein motsetjing mellom tro og kultur. Henrik Ibsen skreiv om forholdet mellom kjønn i ekteskapet. Han drøfta fordommar i samfunnet og samfunnsmoralen. August Strindberg kritiserte i sin litteratur autoritetar og maktpersonar. Han kjempa for den darwinistiske læra og stemmerett for kvinner. Den kvinnelige forfattaren, Amalie Skram, skreiv om kvinner som ikkje fant seg til rette i ekteskapet (Constance Ring) og kritiserte mangelen på oppseding i hva seksualitet er under oppveksten.
Litteraturkritikarane, Georg Brandes og Sigurd Hoe, kritiserte begge at dei nordiske landene hang etter når det gjeld utviklinga i litteraturen og sa at andre europeiske land har kome mykje lengre. Dei har ein einig om at forfattarane ikkje klarar å tenkje nytt i sin litteratur.
Georg Brandes seier i sin tekst "40 Aar tilbage for Europa" at litteraturen i Danmark har stoppa opp og vekkjer verken interesse eller oppmuntrar til diskusjon. Forfattarane er fremmed for nye tankar. Han rosar kritikarar som tidleg har satt problema under debatt som Georg Sang, Voltaire, Alexander Dumas og Emilie Augier. Han skriv at litteratur som ikkje settjer problema under debatt ikkje har noko meining. Han beundrar resten av Europa hvor litteraturen har blitt påvirka av Julierevolusjonen og har utvikla seg et steg vidare. Sigurd Hol ser mange av dei samme tendensane i Noreg som i Danmark hvor forfattarane ikkje klarar å tenkje nytt. Han skriv i teksta "Psykoanalyse og diktning" frå 1932 at psykoanalysen kom til Noreg tjue år etter resten av verden. Selvom alt er gjort før går dei likevel igjennom dei samme problema med autoritetane som uttalar seg om noko dei ikkje veit noko om. Det er få autoritetar og dei treng nesten ikkje å bli spurt før dei uttalar seg om ein sak. Dei skal vite alt, mens folket skal vite minst muleg. Dei innsjår ikkje at psykolanalysen er viktig for å forstå nåtida og menneska bedre. Hvis ein ikkje brukar psykolanalysen vil ein ikkje forstå like mykje.
Hvis litteraturen skulle settje problem under debatt i vår eiga samtid, meiner eg at eit tema som kunne bli tatt opp er at Noreg tilpassar seg altfor mykje for dei innvandrarane som flytter til landet. Er det ikkje innvandrarane som burde justere seg etter det landet dei flyttar til, ikkje dei innbyggjarane som allereie bur der? Andre temaer litteraturkritikarane kunne tatt opp er det sexfikserte synet på jenter i media og om statskirkeordninga burde avskaffes.
Georg Brandes
Kilder: Spenn-Norsk for studieførebuande utdanningsprogram VG3, 2008
Jeg er en jente som går på Sandvika vgs og er 18 år. Jeg blogger i to av fagene mine media og norsk. Håper jeg du liker å lese bloggene mine;)Så riktig trivelig at du er innom.
