Ny tentamensform

Refleksjon over egen læring

Denne høsten har vi hatt en litt annen type tentamensform. Vi har hatt to skriveøkter hvor vi på den første skrev en kladd, deretter ble den rettet av norsklærer. Andre skriveøkt fikk vi en tilbakemelding og skulle gjøre teksten ferdig.

Jeg syns i utgangspunktet at det var gøy å prøve noe nytt og se hvordan det fungerer. Likevel syns jeg måten den første skrivedagen ble gjennomført på var litt surrete. Det var mye usikkerhet rundt om man skulle gjøre den ferdig, skrive stikkord osv. Det burde vært gjort litt mer klart hva vi skulle fått ut av den første skrivedagen. Den andre skrivedagen var bedre organisert.

Jeg opplevde denne tentamensformen som nyttig fordi på den andre skriveøkten, så jeg mange flere feil enn jeg gjorde på den første. Etter å ha fått litt avstand fra oppgaven, var det lettere å se hva som måtte rettes på. Det er lett å bli litt blind for feil når man skriver første gangen. Vi fikk jo også en tilbakemelding om hva som måtte forbedres, og da er det lettere å rette. Det var også greit å få vite ca hvilken karakter jeg lå på. Etter å ha sett på det fikk jeg motivasjon til å skrive.

Jeg gjorde ikke altfor store forandringer på teksten fordi jeg følte den var så og si ferdig skrevet. Jeg rettet endel på språket og slo opp flere ord. Jeg endret litt på innledning og avslutning. Jeg skrev også et nytt avsnitt. Jeg fikk tilbakemelding at jeg måtte se på sjangerkravene for essay, men jeg fant det litt vanskelig å gjøre den mer essay-aktig fordi teksten var jo skrevet ferdig. Jeg prøvde å stille mer retoriske spørsmål fordi det er typisk for essay? (essay er vanskelig å skrive)

Jeg syns det er flere positive sider ved denne tentamensformen, enn negative. Hvis jeg skal peke på noe negativt er det at jeg syns det er deilig å levere og vite at jeg er helt ferdig med teksten. Her dveler vi mye mer over den. Det er litt vanskelig å si om teksten har blitt bedre etter andre skriveøkt, men det får jeg se når jeg får tilbake den endelige rettingen og karakter.

Serr, en ny bloggoppgave?

Denne uken fikk vi altså i bloggoppgave å skrive om språk. Så da begynte jeg å tenke på mitt eget språk og hvordan jeg snakker. Det er helt tydelig en forskjell i hvordan generasjoner snakker og det muntlige språket har utviklet seg en hel masse. Jeg bruker selv en del slæng, engelske ord og utrykk, forkortelser, og ord som egentlig ikke eksisterer i det norske språk. Jeg merker når jeg snakker med mine besteforeldre at det er store forskjeller, fordi jeg må konsentrere meg for å snakke slik at de forstår. De er ikke vant med mange av de utrykkene jeg bruker og jeg har vanskeligheter for å forklare hva de betyr. Disse uttrykkene er så dagligdags for meg at jeg har helt glemt hvordan man kan si det på en annen måte. Vi kan vel kanskje si at mine venner og ungdommer generellt har laget et eget språk.

Her er noen ord og uttrykk fra dette såkalte "ungdomsspråket":

Engelske ord(forklarelsen på ordene er ikke nødvendigvis det det egentlig betyr på norsk):
cheesy= klisjé, overdrevent
keen= lyst til å gjøre noe.
bitchy= slem, overlegen
lazy= slapp
date= stevnemøte
rat= rotte
nice= snill, hyggelig
lol= Laugh out loud. Le
lame= teit
gossip= sladder
hook up= Klinings
tard= tilbakestående, treig, rar
chill= avslappende, godt, bra, deilig

Forkortelser av norske ord:
Serr= seriøst
seff= selvfølgelig
desp= desperat
urutt= urutinert
Fruss= frustert

Ord som egentlig ikke finnes i det norske språk:
Goss(e) = Kose, koselig
lolle= le med andre eller for seg selv.
ratte= irritere på en morsom måte. Erte.
keeg= kul, soss
klein= to betydninger: flaut eller pinlig. Bakfull, dårlig dagen derpå
dicthe= ikke møte opp, ikke gidder å være med noen
bitche= snakke dritt om noen
lal= nesten som lol
chille= slappe av, gjøre ingenting
digg= deilig

For å vise hvordan man kan bruke noen av ordene har jeg satt de inn i en sammenheng:
"Serr, så du bildene av Kristian og Sarah på face? Jeg lolla så sykt når jeg så det. De hooket opp i helgen nemlig. Begge er så sykt frusse og desp at de kunne tatt hvem som helst. Sarah ratta så sykt etterpå og skrev på face at han var så urutt. Så kleint for Kristian"

Dette er vel en litt overdreven samtale, men dette er typisk hvordan jeg ville brukt ordene. For meg er det helt forståelig, men for tidligere generasjoner vil det kanskje være vanskelig å forstå. Det blir spennende fremover å se språkutviklingen for ungdom og senere generasjoner. Vil ord som serr og fruss bli en del av språket? Vil det etterhvert være mulig å bruke det i tekster? Det er vanskelig å svare på, men det er fulgt mulig ettersom mange av ordene faller så naturlig for ungdommer å bruke. Det vil kanskje bli mer naturlig å skrive seff i steden for selvfølgelig i litterære tekster om noen år. Likevel er det ikke sikkert at akkurat de ordene ovenfor blir lagt inn i språket fordi det hele tiden kommer nye ord og uttrykk. Kanskje vil det bare fortsette å være et muntlig språk og bli brukt for å skrive på nettet. Det blir morsomt å se utviklingen og fremgangen i det norske språk i årene fremover.


Det var goss å skrive blogginnlegg denne gangen:) Chill pill a

Bilde: http://www.lilhouseofpaws.com/images/chill_pills.jpg

Festival er gøy!

Hvis jeg skal skrive om noe jeg liker så må jeg nevne konserter, musikk og sommer. Derfor er festival perfekt for meg fordi da er alt dette samlet på et sted.

Så hvorfor liker jeg så godt festivaler?
For det første så får jeg sett mine favorittartister på nært hold. Jeg kan stå en meter fra en artist jeg har likt siden jeg har vært liten, og kan nesten ta på artistens hånd. Ventingen i flere timer hvor man blir most fra siden og bakfra, er verdt det når artisten kommer på scenen. Den kriblingen i magen kjenner man ikke så ofte.

En annen ting som er bra med festival er klærne. Du kan gå med virkelig alt du vil og slippe unna med det. Eneste krav er at det skal være comfy og passe til været. Du møter ikke opp i høye hæler eller stram paljettkjole. Regn er ikke noe problem fordi folk tar bare på seg regntøy og er like fornøyd. Jeg var på roskilde i sommer uten en eneste regndag, og merkelig non ba folk om at det skulle bli regn slik at de fikk bruk for støvlene man hadde drasset med dit. På festival kan du teste ut nye stiler, eller dra stilen din enda litt lenger. Jo mer orginal du er, jo bedre tilbakemelding får du. (Jeg møtte en mann på Roskildefestivalen i leopardkjole. Ingen stusset over det) Det er lov å være litt skitten på festival og hygiene er ikke altfor viktig. Gjørme og litt svette er helt greit.

Det siste som må nevnes er stemningen og fellesskapet. Du finner bare folk i godt humør og med masse energi. Festivalmennesker er pratsomme, åpne og utadvendte. Bli ikke overrasket hvis danskene i naboteltet tar seg en tur innom campen din, eller hvis en helt fremmed bergenser snakker til deg i dokøen. Du kan også få nye venner når du skal tisse i skogen, og du får spørsmålet: "Skal vi tisse på rekke? "

Det beste med festival er at du kan slippe unna med alt bare du sier: "det er jo festival, alt er lov".

Jeg mimrer tilbake til Øyafestivalen 2009. Jeg var på Datarockkonserten som var en av de beste konsertene i sommer. Her er klipp fra konserten og et bilde jeg tok:

Jeg mimrer også tilbake til Kookskonserten på Hovefestivalen 2008.


Jeg gleder meg til neste festivalsommer med bra musikk, flere rare festivalmennesker og flere minner:)

"Å settje problem under debatt"

Georg Brandes skriv i teksta "Hovedstrømninger i det 19.århundrets litteratur" at litteraturen må settje problem under debatt. Ulike forfattarer satt problema under debatt under "det moderne gjennombrotet" i nordisk litteratur. Nokon av dei var Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, August Strindberg og Amalie Skram. Bjørnstjerne Bjørnson diskuterte forholdet mellom ideal og røydon i teksta, Fiskerjenten. Han skreiv også om at det ikkje nødvendigvis treng å vere ein motsetjing mellom tro og kultur. Henrik Ibsen skreiv om forholdet mellom kjønn i ekteskapet. Han drøfta fordommar i samfunnet og samfunnsmoralen. August Strindberg kritiserte i sin litteratur autoritetar og maktpersonar. Han kjempa for den darwinistiske læra og stemmerett for kvinner. Den kvinnelige forfattaren, Amalie Skram, skreiv om kvinner som ikkje fant seg til rette i ekteskapet (Constance Ring) og kritiserte mangelen på oppseding i hva seksualitet er under oppveksten.

Litteraturkritikarane, Georg Brandes og Sigurd Hoe, kritiserte begge at dei nordiske landene hang etter når det gjeld utviklinga i litteraturen og sa at andre europeiske land har kome mykje lengre. Dei har ein einig om at forfattarane ikkje klarar å tenkje nytt i sin litteratur.

Georg Brandes seier i sin tekst "40 Aar tilbage for Europa" at litteraturen i Danmark har stoppa opp og vekkjer verken interesse eller oppmuntrar til diskusjon. Forfattarane er fremmed for nye tankar. Han rosar kritikarar som tidleg har satt problema under debatt som Georg Sang, Voltaire, Alexander Dumas og Emilie Augier. Han skriv at litteratur som ikkje settjer problema under debatt ikkje har noko meining. Han beundrar resten av Europa hvor litteraturen har blitt påvirka av Julierevolusjonen og har utvikla seg et steg vidare.
Sigurd Hol ser mange av dei samme tendensane i Noreg som i Danmark hvor forfattarane ikkje klarar å tenkje nytt. Han skriv i teksta "Psykoanalyse og diktning" frå 1932 at psykoanalysen kom til Noreg tjue år etter resten av verden. Selvom alt er gjort før går dei likevel igjennom dei samme problema med autoritetane som uttalar seg om noko dei ikkje veit noko om. Det er få autoritetar og dei treng nesten ikkje å bli spurt før dei uttalar seg om ein sak. Dei skal vite alt, mens folket skal vite minst muleg. Dei innsjår ikkje at psykolanalysen er viktig for å forstå nåtida og menneska bedre. Hvis ein ikkje brukar psykolanalysen vil ein ikkje forstå like mykje.

Hvis litteraturen skulle settje problem under debatt i vår eiga samtid, meiner eg at eit tema som kunne bli tatt opp er at Noreg tilpassar seg altfor mykje for dei innvandrarane som flytter til landet. Er det ikkje innvandrarane som burde justere seg etter det landet dei flyttar til, ikkje dei innbyggjarane som allereie bur der? Andre temaer litteraturkritikarane kunne tatt opp er det sexfikserte synet på jenter i media og om statskirkeordninga burde avskaffes.

Georg Brandes

Kilder: Spenn-Norsk for studieførebuande utdanningsprogram VG3, 2008

Vi bruker nye og fancy læringsmetoder

For å lære om Ibsens liv og verker ble vi delt inn i grupper og vi fikk tildelt en oppgave. Vår gruppe fikk for eksempel i oppgave å skrive om stykke Hedda Gabler. Vi skulle samle sammen stoff og legge det ut på klassens wiki. Vi fikk i hjemmeoppgave å lese på hva de ulike gruppene hadde lagt ut og lage to spørsmål til en Ibsen'quiz. På skolen skulle vi ta quizen med spørsmål fra alle i klassen. Lærte jeg noe av dette? Ja, det vil jeg si. Jeg lærte mye fra teksten vi la ut i wikien, i tillegg til at jeg fikk kunnskap fra det de andre hadde lagt ut. Jeg var nødt til å lese om de andre temaene siden vi skulle ha en test. Hadde vi bare hatt i oppgave å legge noe ut på wikien hadde det ikke vært like mye utbytte, fordi da hadde jeg sannsynligvis bare lest det vi hadde skrevet.
Konklusjon: jeg liker nye og fancy læringsmetoder.

Det Moderne Prosjektet

Fra opplysningtiden skjedde det en moderniseringen i samfunnet som norskboken velger å kalle "Det moderne prosjektet". Jeg skal ta for meg ulike filosofer og forfattere som har preget det moderne prosjektet med sine ideer.

Den første moderne tenker som begynte å filosofere over moderniseringen var John Locke(1632-1704). Hans tanker gikk ut på at mennesket er fritt og ikke skal la seg styre av autoriteter. Han var opptatt av at mennesker skulle ha sunn fornuft og tro på fakta. Man skulle "ta utgangspunkt i fakta og basere dine oppfatninger og din adferd på hvordan tingene faktisk er." En som videreførte mange av John Locke sine tanker var Voltaire (1694-1778). Han ønsket et samfunn basert på kunnskap og fornuft. Han var også opptatt av at mennesker er frie og har ytringsfrihet. Forfatter og filosof Denis Diderot(1713-1784) valgte å skrive ned disse tankene Voltaire og Locke hadde i den første moderne encyklopedia som ble utgitt i 1751. Han baserte bindene på Voltaires holdninger til vitenskap og den filosofiske tankegangen til John Locke. Encyclopedian skapte sterke reaksjoner fordi den fornektet bibelen og kirken ble trukket ned som autoritet. Bindene var laget for å fremme viktigheten med kunnskap og lærdom.

John Locke
På samme tid skrev den norske forfatteren Ludvig Holberg(1684-1754) om mye av de samme tankene. Han skrev hovedsaklig om opplysning og moralisering. Han ville få frem at mennesker gjør mye tåpelig og trenger å bli lært opp til å leve mer fornuftig. Etterhvert kom Jean Jacque Rousseau (1712-1778) som var en sveitisk-fransk filosof som skrev tekster med trekk fra både opplysningstiden og romantikken. Han skilte seg ut ifra de andre opplysningsfilosofene ved at de mente det onde skyltes mangel på kunnskap, men han skyldte på samfunnsutviklingen. Som mange av de andre filosofene fra modernismen ønsket at han mennesket skulle være fritt og han mente at styresettet hindret dette.
Filosoferingen opp igjennom det moderne prosjektet gjorde at samfunnet gikk fremover og Henrik Wergeland(1808-1845) var den første i Norge som satte framskrittet på dagsordenen. Menneskene var på vei mot et liv i frihet, men framgangen gikk for sakte. Han mente at presten ikke hadde gjort jobben sin fordi folket lot seg styre av ufornuft. Han kritiserte ikke kristendommen i seg selv, men så på Jesus som et forbilde folket kunne ha.

Henrik Wergeland
En filosof som har sterkt preget det moderne prosjeketet med sine ideer er Charles Darwin(1809-1882). Han skrev muligens den viktigste boken på 1800-tallet, Artens Opprinnelse om hvordan verden har oppstått og utviklet seg. Han skrev om naturlig utvalg hvor bare de sterkeste i naturen overlever. En annen bok skrevet av Darwin var Menneskets avstamming. Bøkene hans har hatt så stor påvirking at folk forlot sin religion for Darwins lære. På den andre siden provoserte den kirken og tilhengerne hvor han påstår at skapelseshistorien i bibelen er for svak. De tidligere modernistene hadde filosofert rundt disse temaene, men han tok det moderne prosjektet et steg videre med drastiske grep.

Kort sagt er hovetankene i det moderne prosjektet at mennesket skal ta fornuftige og frivillige valg uten påvirkning fra autoriteter. Handlinger og meninger bør komme fra fakta, ikke etter hva man tror.

Andre kilder: Spenn Norsk Studieførebuande Utdanningsprogram VG3

Oooog DER var oppgaven levert

Nå har jeg endelig levert fordypningsprosjektet. Det føles helt fantastisk å kunne si, jeg er FERDIIIIG:)

Da er det tid for å reflektere over hvordan prosjektjobbingen har gått. Jeg kan vel si at det har gått litt opp og ned. Her er utviklingen steg for steg:
1. Hva i all verden skal jeg ha om?
2. Yey, funnet tema og hvilke bøker jeg skal lese
3. Æsj, klarer ikke finne en bra problemstilling
4. Yey, funnet problemstilling
5. eh, hvordan skal jeg starte å skrive? Skrivesperre
6. Lager disposisjon og begynner å skrive. Passe fornøyd
6. Høstferie og stressa over at jeg burde nok jobbet med prosjektet(men jeg valgte å ha litt ferie)
7. Godt igang og skriver et førsteutkast. Passe fornøyd
8. Hysterisk punkt. Ikke fornøyd med teksten i det hele tatt.
9. Bestemmer meg for å skrive om teksten endel og prøver å tenke positivt. Passe fornøyd
10. Teksten er skrevet og rettet ferdig. Innlevere! Veldig veldig fornøyd

Jeg syns teksten jeg leverte inn ble bra og den ble sånn ca som jeg hadde sett for meg. Hvis jeg skal trekke ned noe på jobbingen min må det være at jeg kunne ha jobbet enda mer effektivt og ikke surret like mye. Det er vanskelig å bestemme seg for at nå er det skrivetid når man har en pc med mange fristelser bare et tasteklikk unna Jeg er fornøyd med at jeg ble ferdig i tide og slapp å stresse de siste minuttene før tidsfristen går ut.
Først når Ingunn fortalte at vi skulle ha innlevering av fordypningsprosjekt allerede etter høstferien tenkte jeg at dette kommer aldri til å gå. Nå er jeg glad for at jeg slipper å grue meg til dette et halvt år fremover:)

Tommel opp